Arbeiderpartipolitikeren Oscar Torp (1893—1958) ble statsminister i 1951 etter Einar Gerhardsens ønske.

Torp kom fra Gerhardsens regjering og hadde vært sosialministeren (1936—1939), forsvarsministeren (1941—1945) og forsynings- og gjenreisningsministeren (1945—1948).

I tillegg hadde han vært parlamentarisk leder og partiformann (1923—1940) og var således et naturlig 
valg, da Gerhardsen ville ha en pause fra topp-politikk etter seks år ved makten og en hard tid i fangenskap under krigen.

“ . . . seks og et halvt år som sjef for landets regjering er lang tid. . . .  Jeg synes at jeg nå må ha et rimelig krav på avløsning”, sa han da han trådte til side for en fire års pause.